Høyballplast på ville veier er miljøproblemet ingen snakker om.

Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt med oss fra turer i nærområdet.


Felleskjøpet har i år solgt rosa høyballplast til inntekt for Kreftforeningen. Det er et godt tiltak og mediadekningen har vært stor. Men et enormt miljøproblem følger i kjølvannet av alle høyballer, både hvite og rosa, som i disse dager rulles ut på jordene. Plasten sitter nemlig ikke godt nok fast. Endene ligger henger ofte og slenger rundt foten til hver ball. Og når vind og vær tar tak og løsner bit for bit, ender store mengder ikke-nedbrytbar plast i naturen vår.

Et teppe av høyballplast dekker marken
Hvert år finner min familie og jeg metervis med høyballplast i elva, på bakken og i trærne her vi bor. Denne plasten rives etterhvert som tiden går i mindre og mindre biter, til den ligger som et hvitt, prikkete lag over marken der dyra går og gresser, ungene leker og vekster skal gro. Hestene i hesteenga på nabogården tygger grass som er fullt av ørsmå plastpartikler fra høyballplast. Det samme gjelder kuene som gresser på jordene her. Det er vondt å være vitne til, og barna er fortvilet over at dette kan skje og at vi lar det skje. Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt med oss fra turer i nærområdet vårt. Men hvor er mediasakene om dette enorme problemet? Hvor bevisst er Norges bønder når det gjelder sikring av høyballplasten?

Giftige gasser og lang nedbrytningstid
Hver høyball er surret 8-10 ganger med plast, og i mange land blir denne plasten brent lokalt, gravd ned eller lagt i restavfallet etter bruk. Brenning av plasten skaper giftige gasser, som er skadelige for alle levende organismer, og det tar nærmere 500 år før nedgravd plast blir brutt ned. I Norge brennes rundt 20 prosent av plasten i følge Grontpunkt.no.

Bioplast som løsning
I år har tre doktorgradsstudenter i England laget en prototype på bioplast laget av plantefiber og stivelse som lett brytes ned og blir til finfin og naturlig gjødsel. Det nedbrutte produktet kan også brukes som f ôr til dyra. De regner med at de vil være på markedet om 3-5 år. Samtidig har studenter fra Ottawa utviklet "Yay-bale" som er laget på samme måte. Jeg klarer ikke la være å avslutte med et lite ordspill: det var på høy tid! Og et ønske helt til sist, fest de løse endene da, kjære bønder.
Linker til saken:

England:

Comments

Popular Posts