Løse biter fra rundballeplast havner i naturen og i fôret til dyrene. Nå går kunstner Gunilla Holm Platou til angrep på det hun mener er et problem som ingen snakker om.


Hver sommer lager norske bønder mellom 5 og 6 millioner rundballer til dyrefôr, og til det trengs det mye rundballeplast.
Nå går kunstner Gunilla Holm Platou ut mot plasten som hun mener utgjør et miljøproblem. I et leserinnlegg publisert blant annet i Dagbladet og Drammens Tidende skriver hun at løse ender på rundballeplasten rives løs av vind og vær, noe som gjør at plasten havner på jorder og i naturen.

Tygger grass med plast


«Hvert år finner vi metervis med høyballplast her vi bor. De lange stykkene slites i mindre og mindre deler, til de ligger som et hvitt, prikkete lag over marken der dyra går gresser og ungene leker. Hestene og kuene på nabogårdene våre tygger grass som er fullt av små plastbiter.», skriver Platou.
Hun sier til Nationen at hun i hver høst, vinter og vår har samlet metervis med rundballeplast i området hvor hun bor i Sande i Vestfold.
– Hovedproblemet er at plasten ikke sitter ordentlig fast. Det gjør at den kommer ut i naturen hvor det tar lang tid for den å brytes ned, og i fôret til dyra, noe som utgjør en helserisiko for dem, sier Platou.

Må festes skikkelig


Hun presiserer at innlegget ikke er ment som noe angrep på bøndene. Hun sier også at hun har snakket med flere bønder som er klar over problemet med løs plast og som heller ikke vil ha plasten i naturen.
– Bøndene sier at det er stor forskjell på hvor godt lim det er på plasten man kjøper. Dermed varierer det hvor mye som slites løs.
– Hva mener du bøndene kan gjøre med dette?
– Det er jo først og fremst å feste plasten skikkelig, for eksempel med tau, lim eller tape. Jeg forstår at det er arbeidskrevende, men det er én måte å sikre at dette ikke kommer ut i naturen.

Nedbrytbar plast


Platou mener likevel det viktigste er å utvikle løsninger som ikke er miljøskadelige.
– Noen doktorgradsstipendiater i England jobber med å utvikle en plast som brytes ned lett og som kan spises av dyrene. De fikk ideen da kua til faren til en av stipendiatene døde etter å ha spist rundballeplast. Den kommer på markedet om noen år, og jeg håper at den eller lignende produkter blir tatt inn av Felleskjøpet når det er på markedet.
– Med nedbrytbar plast vil forhåpentligvis også miljøavgiften som bøndene betaler i dag også falle bort, sier Platou.

– Svært negativt å kaste plast ute


– Det er ikke vanskelig å være enig i intensjonen om at plast ikke hører hjemme i naturen. Det er på alle måter svært negativt å kaste plast ute. Men bildet er nok mer nyansert enn det Platou beskriver, sier Jan Håvard Kingsrød, produktsjef for konservering i Felleskjøpet.
Han sier at årsaken til at rundballeplasten rives løs først og fremst er at løse ender havner under hjulene på traktorene under transporten av rundballene.
– Løsningen er at bøndene tar seg en liten fem-minutter og plukker opp bitene man kjører av. I tillegg er det viktig å stable rundballene med en gang, og ikke la dem ligge ute på jordene. Om de blir liggende på jordene lenge før transport blir heftingen dårligere, sier Kingsrød.
At rundballeplasten kjøres over flere ganger er også den fremste årsaken til at plasten rives i mindre biter som kan havne i fôret til dyrene.
– Det er ikke giftig for dyra å spise rundballeplast, men om de får i seg for mye kan det føre til forstoppelse og nedsatt kapasitet til å spise fôr. Det er negativt på alle måter. Jeg har hørt om tilfeller hvor det har blitt slaktet kuer som hadde flere kilo rundballeplast i magen, sier Kingsrød.

Skeptisk til nedbrytbar plast


Han sier at det tar meget lang tid for rundballeplast å brytes ned i naturen. Foreløpig har det likevel ikke kommet gode nok alternativer for nedbrytbar plast.
– Hvis det kommer et slikt produkt på markedet som kan brukes og som det er etterspørsel etter er vi selvfølgelig interessert i det.
– Problemet slik det er nå er at bioplast gjerne begynner nedbrytingen med en gang. Gresset inne i rundballene skal gjerne lagres i mellom ett og to år, og av og til lenger. Da er utfordringen å få plasten til ikke å brytes ned før fôret er brukt opp. Jeg vet at det har blitt forsket på dette, men jeg er usikker på om plast vil skjønne at den skal begynne nedbrytelsesprosessen etter to år, sier Kingsrød.
Han sier at et annet problem med bioplast er at den ikke kan gjenvinnes, noe som gjør at den ikke kan samles inn sammen med annen plast.
– Uansett er det ingen god grunn til at rundballeplast skal dumpes ute eller brennes. Det finnes mange gode returordninger for plast, som bonden allerede har bidratt til å finansiere gjennom å betale et miljøvederlag på 1,35 kroner per kilo plast, avslutter Kingsrød.


Etter å ha lest denne saken i Nationen sendte jeg svar til produktsjefen i Felleskjøpet: 

Jeg ser du nevner at problemet med bioplast er at den starter nedbrytingen med en gang, og at det er vanskelig å få denne til å “skjønne” at nedbrytingen skal starte etter to år. Produktet som bl.a. er under utvikling i Canada, Yay bale, tar høyde for dette. Dette er det de selv uttaler:

Yay bale is a degradable bale wrap that, when broken down, can be used as a fertilizer or cattle feed. The wrap is made of sugars and starches, but doesn’t dissolve in water. It is only degradable in amylase, an enzyme normally found in saliva that can be synthesized and helps with digestion of sugar and starches:

http://ottawa.ctvnews.ca/high-school-students-invent-a-bio-friendly-hay-bale-wrap-1.2896558

Fra England. BioNet biopolymer vant førsteplassen i 2016 Venture Catalyst Challenge:

http://www3.imperial.ac.uk/newsandeventspggrp/imperialcollege/newssummary/news_28-4-2016-15-25-58

Fra New Zealand:
http://www.fwi.co.uk/livestock/edible-bale-wrap-developed-to-reduce-livestock-farm-waste.htm

http://www.jamesdysonaward.org/en-GB/projects/sustainable-agriculture/


Svar fra Felleskjøpet den 09.08.16: 

Som den største forhandleren av rundballeplast i Norge ser Felleskjøpet det som naturlig også å kunne bidra for å redusere problemer plasten påfører. Som jeg nevnte til Nationen er en av årsakene til plaststrimler at man kjører på disse halene når man samler baller. Videre er det et problem at de kan fryse fast under vinteren og når bonden skal hente ballene hjem til fjøset vil disse halen være fastfryst og vanskelig å samle opp der og da. Vi jobber derfor tett med produsentene av plast om å finne løsninger som gir minimalt med haler på rundballene. Dette er i alles interesse. Lokale forhold under høsting av graset har også betydning for lengden på halen. F.eks. vil veldig tørt materiale som høy gi mer støv som legger seg mellom lagene og dermed limer det dårligere. Pakkemaskinen må også være korrekt innstilt slik at den ikke overstrekker plasten når den klippes for dermed å unngå at plasten ikke vil dra seg tilbake og klistre seg inntil ballen. 

Når det gjelder bionedbrytbar plaster er vi kjent med det. En av våre leverandører har vært noe involvert i et av disse prosjektene du nevner under. Skulle det komme en tilfredsstillende løsning vil vi derfor selvfølgelig se på dette. Vi har mange henvendelser fra bønder om det finnes et slik produkt, nettopp da de ser fordelene ved å kunne fôre opp plasten. Dette vil spare mange for mye arbeid, samtidig som «problemet» blir spist opp. 

Plast i naturen vil vel imidlertid ikke reduseres med en Yay bale all den tid det må inn i drøvtyggeren for at nedbrytinga skal starte. Sett fra et miljøperspektiv er det imidlertid en noe større skepsis til bionedbrytbar plast. Jeg vil anta (uten at jeg kjenner tallene konkret) at før en bionedbrytbar plast har kommet hjem til våre kunder har det gått med like mye ressurser som ved bruk av ordinær rundballeplast. For en bionedbrytbar plast stopper livssyklusen da her. En gjenvinningsbar plast kan imidlertid brukes 7-8 ganger før den går til forbrenning og avgir da samme mengde energi som den hadde innledningsvis. Et typisk kretsløp kan være industristrekkfilm ett par ganger før det blir det laget handleposer som igjen brukes som søppelposer og som da ender opp i et forbrenningsanlegg som har rensing av gassene. Dette er derfor en meget effektiv og ressursvennlig måte å bruke plast på. 

Norge og Sverige er de landene i verden med høyest resirkulering av rundballeplast. Det er fortsatt mer å gå på her, men det går i riktig retning vært år. Samtidig er det også slik at om det kommer fraksjoner av nedbrytbar plast inn blant resirkulerbar plast vil hele partiet måtte gå til forbrenning og dermed sløsing med ressurser. Det som kan gi miljøgevinster lokalt kan imidlertid ha negative konsekvenser globalt. For å redusere den totalt miljøbelastningen jobbes det med å produsert plast på fornybare råvarer. Felleskjøpet er, så vidt vi vet, de enste i verden som har lansert rundballeplast produsert på ikke-fossile råvarer. I dag kommer disse råvarene fra sukkerrør, men på sikt er det et håp om at lokalt skogsavfall kan brukes. Borregaard i Sarpsborg har i dag teknologi som gjør det mulig å fremstille plast fra norsk gran. Enn så lenge er dette en for kostbar metode, men her går utviklingen fremover. 

Plast produsert på fornybare råvarer vil ha de samme egenskapen som plast produsert på olje og gass. Denne kan derfor gjenvinnes å brukes mange ganger. For en redusert miljøbelastning er første skritt å øke innsamlingen av rundballeplast ved å legge enda bedre til rette for innsamlingen. Dette er svært mange av våre kunder opptatt av. Felleskjøpet jobber sammen med Grønt Punkt for å gjøre dette best mulig. Utfordringen er imidlertid størst i mere periferer områder. Som eks kan nevnes at i Øst-Finnmark er det nesten 50 mil til nærmeste mottak som tar imot landbruksplast. Dette frustrerer mange kunder i området. 
Når det gjelder plaststrimlene du beskriver så vil nok problemet fortsatt være der, så løsningen blir nok å oppfordre og samtidig sette fokus, noe ditt innlegg allerede har gjort. Videre må flere land få etablert returordninger. I Europa er det flere land som er på vei til å ta etter det vi har i Norge/Sverige for å gjenvinne i større grad. En utvikling mot mer bruk av ikke-fossile råvarer som kan gjenvinnes vil redusere karbon avtrykket ytterligere. Imidlertid må produksjonskapasiteten betydelig opp før det blir et volum av betydning.
Engasjementet ditt har satt fokus på et viktig område og det er ikke vanskelig å være enig i at plast i naturen er både et visuelt miljøproblem og sløsing med ressurser. Vi er absolutt opptatt av å finne de beste løsningene både for våre kunder, men også for vårt felles miljø. Selv om det kan se ut som om vi ser noen ulike veier tror jeg målet vårt er ganske sammenfallende.

No comments:

Post a Comment