Høyballplast på ville veier er miljøproblemet ingen snakker om.
Felleskjøpet
har i år solgt rosa høyballplast til inntekt for Kreftforeningen.
Det er et godt tiltak og mediadekningen har vært stor. Men et enormt
miljøproblem følger i kjølvannet av alle høyballer, både hvite
og rosa, som i disse dager rulles ut på jordene. Plasten sitter
nemlig ikke godt nok fast. Endene ligger henger ofte og slenger rundt
foten til hver ball. Og når vind og vær tar tak og løsner bit for
bit, ender store mengder ikke-nedbrytbar plast i naturen vår.
Et
teppe av høyballplast dekker marken
Hvert
år finner min familie og jeg metervis med høyballplast i elva, på
bakken og i trærne her vi bor. Denne plasten rives etterhvert som
tiden går i mindre og mindre biter, til den ligger som et hvitt,
prikkete lag over marken der dyra går og gresser, ungene leker og
vekster skal gro. Hestene i hesteenga på nabogården tygger grass
som er fullt av ørsmå plastpartikler fra høyballplast. Det samme
gjelder kuene som gresser på jordene her. Det er vondt å være
vitne til, og barna er fortvilet over at dette kan skje og at vi lar
det skje. Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt
med oss fra turer i nærområdet vårt. Men hvor er mediasakene om
dette enorme problemet? Hvor bevisst er Norges bønder når det
gjelder sikring av høyballplasten?
Giftige
gasser og lang nedbrytningstid
Hver
høyball er surret 8-10 ganger med plast, og i mange land blir denne
plasten brent lokalt, gravd ned eller lagt i restavfallet etter bruk.
Brenning av plasten skaper giftige gasser, som er skadelige for alle
levende organismer, og det tar nærmere 500 år før nedgravd plast
blir brutt ned. I Norge brennes rundt 20 prosent av plasten i følge
Grontpunkt.no.
Bioplast
som løsning
I
år har tre doktorgradsstudenter i England laget en prototype på
bioplast laget av plantefiber og stivelse som lett brytes ned og blir
til finfin og naturlig gjødsel. Det nedbrutte produktet kan også
brukes som f ôr
til dyra. De regner med at de vil være på markedet om 3-5 år.
Samtidig har studenter fra Ottawa utviklet "Yay-bale" som
er laget på samme måte. Jeg klarer ikke la være å avslutte med et
lite ordspill: det var på høy tid! Og et ønske helt til sist, fest
de løse endene da, kjære bønder.
Linker til saken:
England:
http://www.fwi.co.uk/livestock/edible-bale-wrap-developed-to-reduce-livestock-farm-waste.htm
Yay-bale, Canada:
http://ottawa.ctvnews.ca/mobile/high-school-students-invent-a-bio-friendly-hay-bale-wrap-1.2896558#_gus&_gucid=&_gup=twitter&_gsc=CxO1qkO
New Zealand:
http://www.jamesdysonaward.org/en-GB/projects/sustainable-agriculture/
Norge og brenning av plast:
https://www.grontpunkt.no/nyhet/hver-femte-bonde-brenner-plast
Yay-bale, Canada:
http://ottawa.ctvnews.ca/mobile/high-school-students-invent-a-bio-friendly-hay-bale-wrap-1.2896558#_gus&_gucid=&_gup=twitter&_gsc=CxO1qkO
New Zealand:
http://www.jamesdysonaward.org/en-GB/projects/sustainable-agriculture/
Norge og brenning av plast:
https://www.grontpunkt.no/nyhet/hver-femte-bonde-brenner-plast
Comments
Post a Comment