Hvem skal rydde opp plastavfallet fra rundballene?

Du har sikkert sett det selv, de hvite plastremsene som har slitt seg fra rundballene og som ligger og forsøpler den fine bygda vår. På min daglige gåtur drar jeg med meg metervis med hvite plastremser fra rundballene, det er et sisyfosarbeid uten like.
I disse vårdager ser vi spesielt godt hvor mye plast fra rundballer som har havnet i naturen. Hvite plastremser og plastbiter ligger strødd overalt. Jeg kunne tatt tusenvis av bilder av rundballeplast på avveie bare her på Galleberg. De store plastremsene som løsner blir etterhvert til mindre og mindre biter, slik bildene mine viser.  

Det er et økende fokus på all plasten i havene våre, og i naturen generelt. Mange reagerte strekt når de så hvalen som døde med magen full av plast, og nylig så jeg også en artikkel om kumager som er fulle av rundballeplast. Dette er graverende, og det er unødvendig. Vi kan gjøre noe med det! Jeg håper alle, bønder og ikkebønder, plukker opp plast når de finner det i naturen. Det er aller lettest nå på våren når vegetasjonen ikke har vokst opp ennå. Så kom igjen, plukk plast!

PS. Jeg var i kontakt med Felleskjøpet i fjor høst ang. forsøplingen fra rundballene. Her er et utdrag av det produktsjef for konservering, Jan Håvard Kingsrød, svarte:

«Årsaken til at rundballeplasten rives løs er først og fremst at løse ender havner under hjulene på traktorene under transporten av rundballene. Løsningen er at bøndene tar seg en liten fem-minutter og plukker opp bitene man kjører av. I tillegg er det viktig å stable rundballene med en gang, og ikke la dem ligge ute på jordene. Om de blir liggende på jordene lenge før transport blir heftingen dårligere. At rundballeplasten kjøres over flere ganger er også den fremste årsaken til at plasten rives i mindre biter som kan havne i fôret til dyrene. Videre er det et problem at de kan fryse fast under vinteren og når bonden skal hente ballene hjem til fjøset vil disse halene være fastfryst og vanskelig å samle opp der og da. Vi jobber derfor tett med produsentene av plast om å finne løsninger som gir minimalt med haler på rundballene. Dette er i alles interesse. Lokale forhold under høsting av graset har også betydning for lengden på halen. F.eks. vil veldig tørt materiale som høy gi mer støv som legger seg mellom lagene og dermed limer det dårligere. Pakkemaskinen må også være korrekt innstilt slik at den ikke overstrekker plasten når den klippes for dermed å unngå at plasten ikke vil dra seg tilbake og klistre seg inntil ballen. Felleskjøpet er, så vidt vi vet, de eneste i verden som har lansert rundballeplast produsert på ikke-fossile råvarer. I dag kommer disse råvarene fra sukkerrør, men på sikt er det et håp om at lokalt skogsavfall kan brukes.»

Ikke hogg i hekketida!

For 10-20 år siden skjedde det knapt noe hogst i skogen i hekke- og yngletiden. I dag er det helt vanlig.

Avbrytes hekkingen sent med egg som er ruget på en stund, eller det er unger i redet, gjør ikke foreldrene et nytt forsøk. Hogst vil alltid resultere i færre lagte egg og at flere fugleunger dør.

Hver tredje fugleart i Norge er truet. Bortfall av gode hekkeplasser er den primære årsaken. Flatehogst er en medvirkende årsak til nedgangen.


I hekketiden er det båndtvang for hund og jakt er innstilt, men hogsten fortsetter som før.

Så alle som driver med skogbruk: Vent med å hogge i skog til hekke- og yngletiden er over!
Det bør være hogstforbud april/mai til juli for å skåne fugle- og dyrelivet der.

I naturmangfoldsloven §15 står det blant annet "..ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås." Med Landbruks- og matdepartementet i spissen fortolker skognæringen lovverket til at hogst er tillatt i yngletid ved å vise til siste ledd i §15 om at "Bestemmelsene (..) er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6."

Kilde: Leder i Naturvernforbundet Oppland, Kjetil Bjørklund.

Skrytebilder fra fjerne strøk er snart like kred som å røyke.

En fyr fra Australia mente jeg burde se The Great Barrier Reef. Det er i ferd med å dø pga golbal oppvarming, kommenterte jeg, og sa at jeg ikke ønsker å fly så langt for å bidra til enda større utstlipp. Han ble stille et kort øyeblikk, før han svarte: You should really see the Great Barrier Reef.
Sånne samtaler har jeg mange av. Folk vender det døve øret til. Men de fleste har dårlig samvittighet for å fly unødig mye, for vi vet at å fly er den desidert mest forurensende aktiviteten vi gjør. Som eksempel: en flytur til London tilsvarer bilkjøring i et halvt år. 
Fra Harvest: Nordmenn resirkulerer, kjører el-bil og vil være miljøvennlige. Samtidig flyr vi som nyforelskede. 8 millioner utenlandsreiser i 2002. I 2015 var tallet økt til 19,9 millioner. Innenriksflyvning kommer i tillegg. En nordmann slipper ut 10 tonn CO2 årlig. Snittet i verden er på 3,5 tonn. Til sammenligning svir vi av 2,2 tonn CO2 på en reise til New York, 3,3 tonn til Bangkok.
Det sies at det eneste som virkelig kan endre en vane er følelser. Rasjonalitet funker ikke, noe klimadebatten er et godt eksempel på. Tall, statistikker, målinger, prognoser. Ingenting hjelper. Vi endrer ikke vår adferd selv om vi vet, men vi gjør det hvis våre følelser blir påvirket. Nå føler vi oss bra når vi legger ut strandbilder fra Fiji på sosiale medier, fordi vi oppfatter at budskapet er: Her har vi sannelig noen lykkelige, ressurssterke og kosmopolittiske mennesker. Det går også an å se for seg at følelsen knyttet til et sånt budskap på sosiale medier ville vært motsatt: Her har vi en familie som ikke bryr seg om at den alene står for et CO2-utslipp som er mange titalls ganger høyere enn gjennomsnittsfamilien.

Dersom vi begynte å føle sånn, ville vi antakelig flydd langt sjeldnere enn vi gjør i dag. Og dersom vi likevel fortsatte å fly som før, ville vi kanskje latt være å fortelle hele verden om det, på samme måte som røykerne nå trekker jakka over hodet og stiller seg i mørke smug før de fyrer opp en sigarett.

Kvinner er mindre verdt enn menn i kunstbransjen.

På denne likestillingens dag, 8. mars 2017, hvordan står det til med likestillingen i kunstbransjen?

Jeg har sett på tre store, norske gallerier.

- 5 av 28 kunstnere i stallen til Galleri Brandstrup er kvinner (under 18 prosent).
- 7 av 27 kunstnere i stallen til Galleri Haaken er kvinner (under 26 prosent).

- På kunstnerlisten på forsiden av Fineart.no er for tiden 15 av 15 kunstnere menn. Jeg har ikke registrert at noen har reagert på dette. Ville noen reagert om 15 av 15 var kvinner? 

Det er ikke bedre i USA. 4 prosent av kunsten på Metropolitan museum er signert kvinnelige kunstnere, mens 76 prosent av nakenaktene er av kvinnelige kropper. I 1985 hadde ingen kvinner utstilling på de ledende New York-museene Modern, Whitney, Guggenheim eller Metropolitan. I fjor, 20 år etter, var det kun 5 kvinnelige utstillere på disse museene. 

Av all kunst solgt på auksjon i NY i 2014 og 2015 var 92 prosent laget av mannlige kunstnere, 8 prosent var av kvinnelige kunstnere. Det samme tallene gjelder for kunsten som hang i MoMa (Museum of Modern art) og Tate i London i 2012, kun 8 prosent av kunsten som ble vist fram der var altså laget av kvinner. 

Britiske Bonhams har i over 200 år vært et av verdens ledende kunst-auksjonshus. I 2014 var kun 19 av de 500 bestselgende kunstnerne deres kvinner, det utgjør kun 3,8 prosent for kvinnene. Bonhams kommenterer selv at det er et stort prisgap mellom kvinner og menn, og de gir eksempelet mellom prisrekorden for henholdsvis mannlige og kvinnelige skulptører: Et verk av den kvinnelige skulptøren Germaine Richier ble solgt for 1.2 millioner pund i 2014. Samme år ble et verk av skulptøren Alberto Giacometti solgt for 91,6 millioner pund, noe som er nitti ganger mer. 

De 100 dyreste kunstverkene som ble solgt i 2012 var alle laget av menn. Under 3 prosent av alle kunstbøker handler om kvinnelige kunstnere.

La meg få avslutte med en setning fra noen andre som har tenkt over dette misforholdet: «Spør ikke om hvorfor det ikke har vært flere store kvinnelige kunstnere opp gjennom historien, spør heller hvorfor ikke flere kvinner har blitt betegnet som store kunstnere opp gjennom historien.»

PS, helt til slutt vil jeg informere om at jeg selv har levd godt som kunstner i 14 år. Og jeg har et langt og bra forhold til Galleri Fineart, hvor jeg også har stilt ut.

Kilder: The Guardian, Guerillagirls.com, Artnews, Artnet, Bonhams, National Museum of Women in Arts, The White review, The Telegraph.

Instagram og Facebook

Du finner flest oppdateringer fra meg på Facebook eller Instagram: let etter Gunilla Holm Platou (Fb) eller gunillaholmplatou (Instagram). 
















Nye trykk i nettbutikken og åpent atelier før jul


www.gunillaholmplatou.no

Åpent atelier blir:
torsdag 15.12 kl 15-19
fredag 16.12 kl 11-16
lørdag 17.12. kl 11-16

Galleberggata 29, Sande i Vestfold.

Åpent atelier

Jeg får mange spørsmål om hva som er åpningstidene mine. Jeg har ingen faste tider, så avtaler kan gjøres til meg på mail, tlf, Fb, Insta etc. Men jeg har bestemt meg for å holde åpent noen dager til før jul. Det er fremdeles bilder (og bøker etc laget av Eivind) her 😀

Jeg henter også nyinnrammede bilder hos rammemakeren denne uka. Åpent atelier blir:
fredag 25.11 kl 11-16, torsdag 15.12 kl 15-19, fredag 16.12 kl 11-16, samt lørdag 17.12 kl 11-16.
PS, bildet nederst til høyre er det siste eksemplaret jeg har av "Familielykke", et serigrafi jeg har vært utsolgt for i mange år, men som jeg fikk en retur på for litt siden.



Julemarkedet vårt nærmer seg!

Maleri og grafiske trykk med hunder, fugler og kuer kommer for salg på julemarkedet vårt!
Åpent 10. og 11.11. kl 15-19 og 12. og 13.11. kl 11-15. Adr. Galleberggata 29, Sande.

Vi skal bygge ut studioet slik at Eivind får et eget snekkerverksted (på høy tid), og da må vi tømme lageret. Det betyr herlige priser for deg!


«Gladbordet» settes opp i år også, og her finner dere innrammede kunst til knallpriser. Rammene får lett en skramme og da kan de ikke selges til full pris, så her er det nærmest gratisrammer. 


Vi selger ellers:

-Bøker laget av Eivind. Bl.a. «Bygg selv», som han har skrevet, snekret og designet selv. Andre titler han har designet i år er bl.a.: Erling Kagges «Stillhet i støyens tid" og Jono El Grandes «Enkemannsstøt», med mye mer!

-Små smakfulle herligheter fra mormor!

-Deilige kaker fra farmor!










Papegøyer

Gunillas nettbutikk :)
Nye malerier og litografier er lagt inn i butikken. Hvis du vil komme og se i atelieret mitt (galleriet/showroom/studio, kjært barn har mange navn), så sende meg en mail på gunilla at gunilla.no, så avtaler vi en tid.