Nye trykk i nettbutikken og åpent atelier før jul


www.gunillaholmplatou.no

Åpent atelier blir:
torsdag 15.12 kl 15-19
fredag 16.12 kl 11-16
lørdag 17.12. kl 11-16

Galleberggata 29, Sande i Vestfold.

Åpent atelier

Jeg får mange spørsmål om hva som er åpningstidene mine. Jeg har ingen faste tider, så avtaler kan gjøres til meg på mail, tlf, Fb, Insta etc. Men jeg har bestemt meg for å holde åpent noen dager til før jul. Det er fremdeles bilder (og bøker etc laget av Eivind) her 😀

Jeg henter også nyinnrammede bilder hos rammemakeren denne uka. Åpent atelier blir:
fredag 25.11 kl 11-16, torsdag 15.12 kl 15-19, fredag 16.12 kl 11-16, samt lørdag 17.12 kl 11-16.
PS, bildet nederst til høyre er det siste eksemplaret jeg har av "Familielykke", et serigrafi jeg har vært utsolgt for i mange år, men som jeg fikk en retur på for litt siden.



Julemarkedet vårt nærmer seg!

Maleri og grafiske trykk med hunder, fugler og kuer kommer for salg på julemarkedet vårt!
Åpent 10. og 11.11. kl 15-19 og 12. og 13.11. kl 11-15. Adr. Galleberggata 29, Sande.

Vi skal bygge ut studioet slik at Eivind får et eget snekkerverksted (på høy tid), og da må vi tømme lageret. Det betyr herlige priser for deg!


«Gladbordet» settes opp i år også, og her finner dere innrammede kunst til knallpriser. Rammene får lett en skramme og da kan de ikke selges til full pris, så her er det nærmest gratisrammer. 


Vi selger ellers:

-Bøker laget av Eivind. Bl.a. «Bygg selv», som han har skrevet, snekret og designet selv. Andre titler han har designet i år er bl.a.: Erling Kagges «Stillhet i støyens tid" og Jono El Grandes «Enkemannsstøt», med mye mer!

-Små smakfulle herligheter fra mormor!

-Deilige kaker fra farmor!










Papegøyer

Gunillas nettbutikk :)
Nye malerier og litografier er lagt inn i butikken. Hvis du vil komme og se i atelieret mitt (galleriet/showroom/studio, kjært barn har mange navn), så sende meg en mail på gunilla at gunilla.no, så avtaler vi en tid.

Utstilling

Gro Mukta Holter og jeg åpner utstilling i Galleri Osebro i Porsgrunn kl 13 i dag! 

Det moderne (konvensjonelle) jordbruket tar livet av fuglene våre, ogdet er dessverre et argument som sjelden kommer fram når det debatteresom økologisk eller moderne jordbruk er best. Jeg skriver i Dagbladet idag.

http://www.dagbladet.no/kultur/fuglene-kan-reddes-med-okologisk-landbruk/62904079


Svar til en som lurte på hva man kunne gjøre:
Det er mange måter å snu utviklingen på. F.eks kan bønder la gårdsdammer og kantgress stå, de kan drive vekselsbruk, redusere bruken av giftstoffer (mange insekter har nå også blitt immune mot sprøytemidler), og bruke høstemetoder som ikke kjører over og dreper fugler og egg i redene. I noen land har også bøndene «lerkevinduer», som er små flekker av åker som ikke blir slått, slik at fuglene kan leve i fred der. Det er mye god informasjon hos den engelske ornitologiske forening: https://www.rspb.org.uk/forprofessionals/farming/whyfarming/whyfarming/explanation/index.aspx 

De lister opp at de tre viktigste punktene for fugler som  er knyttet til jordbruket er: 
-a safe place to nest 
-food in spring and summer for their growing chicks
-food and shelter over the winter.

I England og andre land i Europa er det mye mer fokus på hva bøndene kan gjøre enn det er her i Norge, men det er selvsagt også fordi det er et enda større problem der enn hos oss, siden vi ikke driver landbruk i like stor utstrekning.

Og, ikke minst: Vi kan jo begynne å spise opp maten vi produserer. 

Fra EU sin hjemmeside: Around 88 million tonnes of food are wasted annually in the EU, with associated costs estimated at 143 billion euros.

Fra FN sin hjemmeside: Roughly one third of the food produced in the world for human consumption every year — approximately 1.3 billion tonnes — gets lost or wasted.

Hvis noen forsøpler der du hvor, hva skal du gjøre? Her er en manual for dem som vil si fra.

Takk til min medsammensvorne i rundballeplast-saken, Lene Fosso Gravningsbråten, som har sendt meg denne informasjonen. Lene er på krigsstien og vil ha vekk plast i naturen. Hun har også gått til kamp mot rundballeplast og sløve bønder som lar plasten ligge og slenge. (Mange kaller rundballeplast for høyballplast, men det er visst ikke helt korrekt). Lene sender mailer, skriver, ringer og kommer nok ikke til å gi seg med det første. For ei dame, jeg blir så inspirert.


Noen av de mange, mange bildene jeg får opp når jeg søker på «plastic waste» på Google.

I følge Felleskjøpet er en av årsakene til at det kommer så mye rundballeplast i naturen at man kjører på de løse endestykkene/halene når man samler baller. Videre er det et problem at de kan fryse fast på vinteren, og når bonden skal hente ballene hjem til fjøset vil disse halene være fastfryst og vanskelig å samle opp der og da. Felleskjøpet sier jobber tett med produsentene av plast om å finne løsninger som gir minimalt med haler på rundballene.

Så til saken. hvis du er lei av at noen forsøpler rundt deg kan du gjøre dette:

1. Kontakt kommunen.

Kommunens myndighet i forsøplingsaker er fastsatt i forurensningslovens § 37. Dersom kommunen får en henvendelse, muntlig eller skriftlig, der noen ber kommunen om å følge opp en forsøplingssak, kan ikke kommunen forholde seg passiv til henvendelsen. Kommunen er pliktig til å fatte en avgjørelse om hvordan de vil følge opp saken.

Kommunen har blant annet myndighet til å:

• pålegge den ansvarlige for forsøplingen fjerning eller opprydding av avfall og brukte gjenstander (i dette tilfellet den aktuelle bonden), jamfør forurensningsloven § 37 første og annet ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og lignende eller betale for opprydding.

• pålegge den ansvarlige å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning av avfall eller opprydding i avfall, jamfør forurensningsloven § 37 første ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og lignende eller betale for opprydding.

• pålegge fjerning eller andre tiltak for å hindre at lagring av brukte gjenstander medfører fare for forurensning, jamfør forurensningsloven § 7 fjerde ledd om plikten til å unngå forurensning.

• ilegge tvangsmulkt, for å gi den ansvarlige et økonomisk insentiv til å rydde opp innen fastsatt frist, jamfør forurensningsloven § 73 om tvangsmulkt.

• selv gjennomføre opprydding, og kreve refusjon av kostnadene fra den som har forårsaket avfallsproblemet.

Og ikke minst:

Dersom kommunen velger å ikke gi pålegg om opprydding er denne beslutningen å betrakte som et enkeltvedtak som kan påklages. Dette følger av forurensingsloven § 37 tredje ledd. 

Regelverket om forsøpling og hvilke virkemidler kommunen har for å følge opp slike saker kan du til orientering lese om på miljøkommune.nohttp://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Forurensing/Avfall/1Prosedyre-for-oppfolging-av-forsoplingssaker-og-ulovlig-lagring-av-brukte-gjenstander/.

Lykke til!