Sun, snow and hungry birds outside my studio today.
Preparing for my show (with Gro Mukta Holter) at Galleri Guddal, Rosendal. Opening later this month.
Show opening, 27.10.12. Surnadal kunstforening.
Dvergås/Lesser White-fronted Goose. Critically endangered globally. Breeds only in Norway and Russia.
DVERGGÅS (CR/kritisk truet globalt)
Anser erythropus / Lesser White-fronted Goose
D.G.A. (Digital graphic artwork. Limited edition of 150)
Dverggås er en av få norske hekkefugler som har status som globalt utrydningstruet. For 5 år siden var det bare 27 dverggjess igjen i Norge, men for hundre år siden var det tusenvis av dem her i landet. Den hekker kun i Norge og Russland og den trekker til Hellas om vinteren. Rundt 60 dverggjess kom til hekkinga i Porsangerfjorden i 2012. Det har det blitt seks ungekull av.
Dverggåsa har en atferd som gjør den spesielt utsatt for jakt. Den flyr høyere enn andre gjess. Når jegernes første skudd skremmer opp gåseflokken og fuglene tar til vingene, sirkler dverggjessene for å vinne høyde. Det gjør at fugler som ikke er skutt kommer tilbake til jegerne. Det viser seg at dverggjess som mislykkes med hekkingen i Finnmark, tar en omvei via Russland før de drar sørover. De er da ekstra ekstra utsatt for snikskyttere.
Statens naturoppsyn har tatt ut endel rødrev i Dverggåsas Norske hekkeområde, noe som også har gitt den truede fuglen større sjanse til å overleve. Direktoratet for naturforvaltning har en egen handlingsplan for dverggåsa.
Triste tall, og info om hvorfor vi trenger fuglene våre.
77 av Norges 240 fuglearter er utrydningstruet. 36 av dem har høy til ekstrem høy sannsynlighet for å dø ut de neste 50-100 år.
Den vakre lomvien har en bestandsnedgang på 99 prosent siden 1980. Halvparten av Europas fugler har forsvunnet siden 1980. Forskere ved Stanford University mener vi kan ha mistet mellom 25 til 90 prosent av alle kjente fuglearter innen 2100*.
Det er moderniseringen av landbruket som har mesteparten av skylda for det. Arealendringer er den aller største faren for artene våre. Vi bygger ned naturen vår, og det blir mindre og mindre plass til dyr, fugler og planter.
Fuglene er en viktig del av økosystemet og hjelper oss på mange måter. De pollinerer, sprer frø, spiser åtsel, fanger smådyr og plagsomme rotter og mus, lager hulrom for andre småkryp, og de gir næring til vann, planter og jordsmonn.
Uten sjøfugler ville vi hatt tundra og ikke jord i polare strøk. Fugler holder også insekstbestander i sjakk, og reduserer slik skader på avlinger og planter, de er et godt alternativ til insekt- og sprøytemidler. Utbrudd av rabies har økt kraftig i bl.a. India fordi åtselsetende fugler nærmest er utryddet.
Når en fugleart utryddes dør også mange av artene som lever rundt den (både planter, dyr og insekter). Vi kan sammenligne tapet av arter med en mursteinsvegg, der veggen står selv om én murstein (art) blir borte. Steiner kan dette ut både her og der, og muren vil stå en stund til. Men til slutt vil hele muren ramle sammen, og det er ikke godt å vite hvilken sten som vil være utslagsgivende, eller når det kommer til å skje.
Når en fugleart utryddes dør også mange av artene som lever rundt den (både planter, dyr og insekter). Vi kan sammenligne tapet av arter med en mursteinsvegg, der veggen står selv om én murstein (art) blir borte. Steiner kan dette ut både her og der, og muren vil stå en stund til. Men til slutt vil hele muren ramle sammen, og det er ikke godt å vite hvilken sten som vil være utslagsgivende, eller når det kommer til å skje.
* Ecosystem consequences of bird declines, Paul R. Ehrlich m.fl. 2004.
Galleri Hervold, mini-show, autumn 2012
Varsler og krykkjer
VARSLER (NT/nær truet)
Lanius excubitor
I Norge finnes under 2000 varslere. En voksen fugl er vanligvis rundt 25 cm lang, omtrent like stor som en stor trost. Arten hekker i høyere-liggende åpne barskoger og myrskoger fra Agder til Finnmark. Varsleren hekker ikke i tett skog. Selv om den aldri er spesielt tallrik er den en karakterfugl i halvåpne myrfuruskoger med krokete og glisne trær. Fuglen hekker også i rene bjørkeskoger. På Østlandet bruker fuglen også hogstflater med spredte frøtre som hekkebiotop.
Vinterstid krever den snøbare områder slik at den har lett tilgang på smågnagere. Varsleren lever som rovfugl og tar byttedyra på marka. Firfisler, smågnagerer og store insekter er de viktigste byttedyra. Fuglen sitter oppe i et tre og speider etter bytte. De fleste varslere drar om vinteren, og en stor del av de norske fuglene drar til Storbritannia. I mai-juni legger hunnen 4-7 egg, som hun for det meste ruger sjøl. Ungene blir matet av begge foreldrene, og flyr fra reiret etter 19-20 dager.
KRYKKJE (EN/sterkt truet)
Rissa tridactyla
Hekkebestandene av krykkje har gått kraftig ned siden begynnelsen av 1980-tallet. Data fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl viser at Krykkjepopulasjonene er redusert med ca 80 prosent (!) siden 1980.
Dette er den mest tallrike måkearten i verden, og det er også den måkearten som er mest pelagisk i sitt levevis (ordet pelagisk brukes for å beskrive planter og dyr som lever i de frie vannmasser i havet eller innsjøene). Sjøfugler som henter sin næring fra havoverflata er kjent for å være mer sensitive for endringer i næringstilgang enn dykkende sjøfugl.
Vurdering av bestandsutvikling og hekkesuksess viser klart at situasjonen for krykkja er alvorlig. I Storbritannia frykter man nå at arten snart forsvinner helt, og ekspertene sier det er klimaforandringene og mangel på mat (bl.a. pga overfiske) som er årsaken. En tidligere stor fuglekoloni i Skottland er allerede utryddet og de andre koloniene opplever alarmerende stor bestandsnedgang.
Subscribe to:
Posts (Atom)