Ting jeg hørte fra min mormor, som jeg ikke skal si til min datter. (Og hvorfor vi absolutt må slutte å bruke uttrykket «guttejente».)

Mormor til unge Gunilla:
-Hva er det egentlig du har på deg i dag?
-Nei så blek du er, nå må du få noe sol på kroppen. 
-Nei så pjusk du ser ut, nå må du få sminket deg.
-Nei så tynn du er, nå må du spise litt mer.

Jeg elsket min mormor, hun var en kul dame med tak i. Hun rodde alene ut på fjorden og fisket middag. Hun tok artium på 30-tallet da dette slett ikke var vanlig for jenter. Hun ga meg godteri og Donald og varme klemmer som luktet parfyme og klirret av smykker som var harde og kalde mot huden, og som hun hadde fått av min gullsmed-morfar. Hun strikket hundrevis av sokker og heklet titalls slumretepper, som jeg har flere av og som jeg ennå bruker hver dag, de er noe av det kjæreste jeg har. Jeg er ennå sur på min storebror som tok mitt lilla teppe med på studenthybelen i Trondheim (jeg hevnet meg ved å ta hans blå som ble værende hjemme). 

Men mormor var et barn av sin tid, og preget av en oppvekst som ikke var den enkleste. Menn ble forherliget. De skulle til og med forsyne seg først ved middagsbordet, må vite. Når det gjaldt kvinner så var det utseendet som var viktig (og evnen til å utføre huslige sysler). Det var fritt fram for alle i familien å kommentere en ung, usikker jentes utseende.



Brené Brown er en professor som studerer temaer som sårbarhet, skam og mot. Hun sier:
"The biggest shame trigger for women is their body and their physical appearance, for men it is their weakness". (Se hennes fantastiske Ted-talks her.) Brené er møkka lei av å si dette, men det er fremdeles sannheten i 2015. Jeg kjenner meg dessverre igjen, selv om jeg aldri har hatt særlig problemer med forholdet til min egen kropp. Jeg er ikke redd for å være svak, jeg er redd for å ikke ha et utseende som er passende i dagens samfunn! Og dette har jeg slett ikke lyst til å være redd for. Jeg skulle ønske jeg kunne heve meg over det, men jeg er dessverre ikke der ennå. 
  
Klassiske oppdragelses-uttalelser til gutter har lenge vært:
-Mann deg opp. -Store gutter gråter ikke. -Du er en tøffing. 

Til jenter som liker klatring, løping, bukser, kort hår, og andre helt naturlige og hverdagslige ting i et barns liv, har vi brukt den kjekke betegnelsen «guttejente». Hvorfor sier vi «guttejente» og mener det som en hedersbetegnelse? Kan de ikke bare være kule og tøffe og herlige jenter? Det er sjelden vi hører fedre si om sønnen at han er en skikkelig jentegutt og at det er fantastisk. 

Når jeg skriver dette får jeg forresten rød autokorrektur-strek under ordet "jentegutt" og ikke "guttejente". Og gjett hvilken av betegnelsene som har en egen Wikipediaside? Kan noen få bort denne siden, please?!

Selv om jeg oftere og oftere hører at foreldre er stolte over sønner som syr og lager mat og viser masse omtanke og kjærlighet, så har vi et stykke å gå. Og som vanlig er det vi som foreldre som kan gå foran barna våre med et godt eksempel.

Her er det jeg prøver å si til meg selv hver dag:
-Vær bevisst på å ikke rakke ned på kroppen din foran barna dine. 
-Du kan gå, sitte, ligge, trene, kose, tegne, male og gjøre husarbeid! Kroppen din er toppen!
-Kroppen din er kanskje ikke 17 lenger men den funker til alt som er viktig. 
-Husk å aldri kommentere kroppen til din sønn eller din datter på en negativ måte, vær nøytral eller positiv. 
-Min sønn er ikke svak om han gråter og min datter er ikke guttejente fordi hun liker å ha kort hår, er sterk fysisk og har guttevenner. 


PS, takk til dyktige Marta Breen og Cathrine Sandnes som gjorde meg oppmerksom på hvordan vi i samfunnet misbruker begrepet "guttejente". Takk også til min mor og far som var flinke til å gå foran som gode eksempler for meg og min bror.

Velkommen til julemarked hos oss!

Lørdag 28. og søndag 29.11. kl 11-15 blir det salg av kunst, bøker, snacks, lokale øko-egg og andre morosaker her i Galleberg Godshus. Adr. Galleberggata 29, Sande i Vestfold. Hilsen Gunilla og Eivind
Hvis du vil kjøpe et bilde, kontakt meg på 913 70 104 / gunilla@gunilla.no
Jeg har ingen faste åpningstider siden jeg bor og jobber her, og kommer og går endel.