«Problemet er strukturelt, nå
angripes det strukturelt.
.. Hver bedrift må ha helt klare
regler for hvor grensen går, og den skal ikke defineres av den kåte
sjefen. Like viktig som reglene er konsekvensene av å bryte dem, og
rutinene for hvordan varsling håndteres.Den nye oktoberrevolusjonen
er i gang, og også menn strømmer til barrikadene. Forhåpentlig
er det blitt lettere for kvinner å si fra. Ikke med vold, slik
enkelte medlemmer av regjeringen anbefaler, men med ord. Men det blir
ikke endring hvis kvinnene blir stående alene med anklagen.
Forfatter og forlegger Vidar Kvalshaug skrev på twitter: Mange har
visst om drittsekker og dårlig oppførsel. Jeg har. Få av oss menn
har varslet. Jeg har heller ikke varslet. Det blir det slutt på
nå. Den nye oktoberrevolusjonen er i gang, og også menn
strømmer til barrikadene. Store ting kan skje.»
«– Vi har alle, i større eller
mindre grad, bidratt til denne ukulturen som har fått blomstre.
Ingen er uskyldige, inkludert meg selv, bekrefter Baldoni, men legger
til at årsakene til at menn er stille nå, er mange og sammensatte.–
Det kan for eksempel virke skummelt å støtte kvinner offentlig,
fordi mange menn er reddefor å si noe galt. Ingen av oss har gått
på kurs for å lære hvordan man blir feminist eller hvordan vi skal
støtte kvinner, og mange av oss begår tabber og sier dumme ting,
sier han. Baldoni ville ikke være den eneste som snakket om
dette offentlig, og besluttet også å ha samtalene foran et kamera.
Resultatet er blitt TV-serien Man Enough som slippes på
nett i begynnelsen av desember.– Serien er en utforskning av
maskulinitet, hvor jeg sitter rundt et bord med fem andre kjente menn
– alle med forskjellige bakgrunner og synspunkter – og diskuterer
ulike aspekter av det å være mann, forteller skuespilleren. Også
overgrep og seksuell trakassering skal diskuteres.Han mener et av de
største problemene menn har, er at det ikke finnes trygge forum hvor
de kan diskutere vanskelige eller nære ting. – I stedet
sliter menn i det stille, de greier ikke å sette ord på ting, ofte
fordi de er redde for negative reaksjoner fra andre menn. Vi er
derfor nødt til å skape et rom hvor det er høyt nok under taket
til at vi virkelig kan åpne oss og snakke om personlige ting, sier
Baldoni.»
«Å møte kritikk av en usunn
kultur blant menn med makt, med påstander om at flere kvinner må
endre oppførselen sin, og at også kvinner har ansvar, løser ikke
det underliggende problemet som genererer stadig nye
#Metoo-historier. Det bidrar heller til å gi mennene som må endre
seg et behagelig hvileskjær. Og gutteklubbmentaliteten med solide
skylapper får leve videre i fred.»
«Det er ikke ofte jeg uttaler meg
på vegne av vanvittig mange. Men jeg gjør det nå. Dette opptar oss
menn veldig, og med stort alvor diskuteres det nå rundt kafébord og
over ølglass. Fotball er byttet ut med kvinnesyn. Bare den siste uka
har jeg ved tre anledninger sittet rundt et bord med herrer og
diskutert drittsekkene blant oss. Mens #metoo-kampanjen går sin
seiersgang verden over sitter nå små hverdagsmenn og fedre og
jabber lavt seg imellom. Det i seg selv er et gjennombrudd.Men det er
gjennomgående i praten blant menn at vi ikke kjenner oss igjen.
Ingenting av det som har kommet fram i kvinners historier «er
greit». Det har aldri vært greit å holde fast eller tafse eller
kommentere noens pupper. Det er også gjennomgående at vi opplever å
bli stemplet som griser alle mann. En stor majoritet menn som holder
henda sine for seg sjøl, sitter nå storøyde og følger med i en
kamp mellom all verdens kvinnelighet og en liten gjeng erigerte
kødder. På en måte angår det ikke oss. Det er strid mellom to
dem.Det er vårt lag i verden som er tatt med buksene nede, vi må
være med og ta ansvar. Selv om det føles urettferdig å bli
plassert på lag med TV 2s sportsidioter. Vi må snakke sammen.
Snakke om det vi ser. Det vi ikke stopper. Det vi lar passere. Snakke
med ungene våre. Tenke oss om. Og selv om vi, majoriteten som
oppfører seg anstendig, er prektige i møtet med kvinner, må vi
også reflektere over hva og hvordan vi tenker om kvinner. #Metoo er
ikke slutten. Men det er starten på slutten.»
«Mens alle er bekymret for
rettssikkerheten til mannlige ledere i kulturbransjen,
akademia, mediene og politikken, høytlønte folk med et sterkt
nettverk rundt seg, så har ofrene fått mindre sjanse til å søke
råd og forsvare seg, takket være denne regjeringen. Det burde noen
spurt Erna Solberg om når hun stilte i studio uten
motdebattanter.Det er mulig Solberg er forledet av #metoo-debatten
til å tro at dette er en gratis holdningskampanje med råd om skikk
og bruk før sesongens julebord som man kan henge seg på.Jeg tror
hun vet bedre. Hun vet at dette handler om makt, og at de som
trakasserer og begår overgrep, ikke stopper før de blir fratatt den
makta. Hvis de unnskyldes og belønnes, vil det bare fortsette.Mener
hun det fins unntak i egen regjering, bør hun få svare for
det.»«Strukturelt problem krever strukturell løsningStor ting kan
skjeMenn snakker sammen om å ikke snakke sammen.
Aleksander Schau, høstens helt!
«I mine øyne er en bra mann en som
står opp for andre, en som løfter fram. En bra mann kan være stolt
av egen maskulinitet, men bruker ikke denne styrken kun for egen
vinning.
En mann som er trygg på seg selv, har
ikke behov for å utnytte andre. En slik mann trenger heller ikke gå
i offerrollen når andre menn blir kritisert. Hvorfor bidra til
skyttergravsdiskusjoner mot kvinner, hvorfor ikke heller ta tydelig
avstand fra overgrep og ullen framferd?
En bra mann har ikke noe å skjule, han
er trygg på seg selv og trygg for andre. Han ser og løfter fram dem
som ikke blir sett. Han står opp for de små, de usynlige, de som
strever som mest.»
Jeg kjenner en som hun her, dessverre:
«Jennifer Wegerup kom till
kvällspressen som 21-åring i början av 90-talet. Hon fick tidigt
stor framgång och hyllades som en av Sveriges bästa
sportjournalister. Men framgången hade en baksida: Kränkningar och
sexuella trakasserier från kollegor och konkurrenter.
Nu skriver
hon själv för första gången om varför hon lämnade
Aftonbladet.»
Anette Trettebergstuen:
«#metoo bør gjøre det tydelig at det
er nødvendig å sette fart på likestillingsarbeidet, som
regjeringen har satt i revers. Vi trenger mer aktivt
likestillingsarbeid i barnehagen og i skolen, der små unger lærer
respekt for hverandre, og om egne og andres grenser.
Regjeringen må også få fortgang i
arbeidet med å etablere et lavterskeltilbud for å melde fra om
seksuell trakassering.
Seksuell trakassering må inn i
opplæringsloven, og det må inn i arbeidsmiljøloven, slik at ingen
skal være i tvil om hvilke regler som gjelder på en arbeidsplass og
på skolen.»
