Innimellom slagene lager jeg sånne ting som det her, gjerne med restemaling som blir liggende på paletten e.l. Og noen ganger lurer jeg på om det er dette som er mitt «egentlige» eller «virkelige» kunstuttrykk:
Vil du ha sex med mektige menn? Bli stuepike!
Svar til Paul Moxnes, som skrev et
debattinnlegg i Aftenposten med utdatert og kvinnefiendtlig innhold.
Hele innlegget blir ikke publisert i Aftenposten (20.02.18), men det får dere her:
Hvis vi skal følge tankegangen til
Paul Moxnes («Ja, kvinner tenner på mektige menn», Aftenposten
16.2), så tenner moderne menn på at kvinner ligger på alle fire og
vasker gulvet. Det største afrodisiakumet er, for en mann, «en
avmektig .. stuepike» (sic). Det er dermed gode dager for alle
verdens stuepiker, deres utslitte og underbetalte kropper, i et yrke
nederst på rangstigen, får masse seksuell oppmerksomhet fra mektige
menn. Menn er alle alfahanner i Moxnes sitt univers og kvinner vil
alle ha alfahannen. At gorillaens alfahann tenner på at
gorilladamene ligger på alle fire og vasker jungelgulvet, har jeg
aldri hørt om, men argumentet som Moxnes fremsetter tyder på dette.
Han skriver videre at «i de fleste
populære historier er det kvinners avmektighet som tenner mannen».
Jeg lurer på hvilke historier han tenker på her, når er de skrevet
og av hvem er de skrevet? Jeg vil tro at han refererer til historier
fra en svunnen tid, før kvinnefrigjøringen i Vesten fant sted. Å
skrive ord som «husfrue» og «stuepike» vitner om en forunderlig
og arkaisk tilnærming til kvinnekjønnet, et surt sus fra
1800-tallet, en tid da kvinner ikke hadde noen rettigheter i
samfunnet. La disse gamle historiene ligge, vi lever i en
moderne tid. Historiene fra før kvinner fikk stemmerett bør ikke
være grunnlaget for en analyse av dagens menn og kvinner i
kjønnsmoden alder.
Så til dette med at menn ikke er
tiltrukket mektige kvinner. For en tragedie for alle verdens kvinner
med makt, deres partnere/elskere har altså ikke lyst på dem! Flotte
og vellykkede Amal Alamuddin, den kjente menneskerettighetsadvokaten
som bl.a. er den første som har klart å trekke IS for retten (noe
som forøvrig er ganske langt fra å ligge på alle fire og
skrubbe gulvet på kjøkkenet), tenk at hun klarte å få draget på
den «evige single», og ikke minst kjekke og moderne mannen George
Clooney, for et lykketreff for henne, så lite attråverdig som hun
framstår, med all sin makt og gjennomføringsevne.
Moxnes har et forstemmende og utdatert
syn på kvinner, i hans øyne er hun enten en dominerende
husfrue uten sexappell, eller et pirrende (og vaskende)
sexobjekt uten stemme, ansikt og tankekraft. At han tar seg tid til å
skrive inn til Aftenposten om at krabbende, vaskende kvinner tenner
menn, gir inntrykk av en mann som stoppet utviklingen på
1950-tallet. Han kan sette seg i skammekroken sammen med bl.a
Dominique Strauss-Kahn, som hev seg over stuepiken Nafissatou Diallo
på et hotell i NY i 2011.
Moxnes forfekter et gammeldags syn på
seksualitet og kjønn når han sammenligner moderne menn med kåte
gorillaer, og samtidig sier at kvinner med makt er usexy. Å sette
kjønn i slike båser er skadelig. Er det noe jeg ser rundt meg så
er det kvinner og menn som velger en partner som er likeverdig,
en som gir dem mental stimuli og som kan samarbeide om alle
hverdagens gjøremål.
Det er ingenting som øker sexlysten
ved å måtte vaske huset alene etter en lang arbeidsdag, mens mannen
sitter i sofaen og leser avisen. At han i tillegg, som Moxnes
skriver, skulle bli kåt av å se på henne vaske, ja, det vil jeg
tro gjør kvinnen ganske opphisset, men ikke i seksuell forstand. Å
krabbe rundt og vaske har sjelden gjort noen kåte, men å komme hjem
til et hus vasket av ektemannen derimot, det kan gi rom og
lyst på sex. Evt. kan man vaske huset sammen og ha sex etterpå, det
funker veldig fint for mange det også.
Serigrafier februar 2018
Subscribe to:
Posts (Atom)