Gunilla Holm Platou: 3/1/12

Dyr, planter og fugler trives i skikkelig gammel skog. Der kan man kanskje også få et skimt av huldra og nøkken blant mose og lav. Men de lever farlig, for halvparten av de truede artene i Norge finnes i skog. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk bidrar til å øke både hastigheten og tapet av arter ved at han ønsker mer skogbruk og mer veibygging gjennom sårbare skogsområder.

Over 2398 norske arter står i fare for å dø ut de neste femti til hundre år (Rødlista 2010). Hovedårsaken til dette er arealendringer. Det blir mindre og mindre plass igjen til planter, dyr og fugler, slik at de kan trives og formere seg. Artene våre dør ut i et raskere og raskere tempo, hele 700-1000 ganger raskere enn tidligere.

Det positive i alt det dystre, er at dette er det ganske enkelt å gjøre noe med. Det står bare på viljen. Løsningen er vern av natur. Å verne skog er også det beste forsvaret mot klimaendringene, og den beste måten skogen kan beskytte både seg selv og oss på.

Naturen har en helt egen evne til å begrense effekten av klimaendringer, men det fordrer at det er nok natur og at den har god helse.

Dessverre vil statsråd Brekk satse på mer intensivt skogbruk og mer infrastruktur i skog. Det harmonerer dårlig med regjeringens uttalte løfter om at Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken.

Brekk argumenterer for at skogbruk er et godt klimatiltak fordi skog binder karbon. Denne miljøargumentasjonen har flere ganger blitt brukt som et påskudd for å utvide skogbruksprosjekter, men det er mye som tyder på at mer intensivt skogbruk slett ikke er godt miljøtiltak.

Mange farer ved økt skogbruk

Det er flere farer ved å øke skogbruket i stedet for å satse på vern av skog.

1. Vi taper det biologiske mangfoldet som finnes i gammelskog. I en vernet skog trives artene, det gjør de ikke i ung skog, eller et hogstfelt der de etter hvert vil forsvinne helt.

2. Bygging av nye veier inn i uberørt skog, slik statsråd Brekk legger opp til, vil frigjøre store mengder CO₂. Størsteparten av karbonet i skogen er lagret i jorden.

3. Hogger man eldre skog, omgjøres mye karbon til CO₂. Det tar svært lang tid før et skogareal som hogges får trær som binder like mye karbon som før hogsten. 70 til 90 år vil det ta før nyplantede trær er hogstmodne, og har bundet inn igjen karbonet som ble frigjort. Men det er de nærmeste tiårene det haster med å redusere CO₂-utslippene. Den virkelig gamle skogen, med stort karbonlager, får vi ikke før skogens alder passerer 120 år eller mer. Så gammel blir dessverre ikke skogen i det moderne skogbruket.

Mangfold er det beste forsvar

Mangfoldet gjør oss motstandsdyktige. Hakkespetten er et godt eksempel på hvordan skogbruk kjapt minker mangfoldet. En av hakkespettens viktigste sysler er å hakke hull i gamle løvtrær, slik at hulboere som skogsduer, meiser, ekorn og ugler kan bo i trærne. Hakkespetter klarer ikke hakke hull i bartrærne som finnes i skogbruksskogen, og når den ikke klarer det er det mange arter som får problemer.

I Naturmangfoldloven fra 2009 står det at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Halvparten av de truede artene i Norge finnes i skog, derfor er det viktig med mer vern av skog.

Suksesshistorien Trillemarka

Trillemarka er en av regjeringens suksesshistorier. Der har de vernet et stort skogområde som gjør skogen sterk og økologisk robust, slik at den lettere vil kunne tilpasse seg klimaendringene. De døde trærne som får ligge, blir bolig for sopper, lav og insekter som tiltrekker seg fugler og andre dyr. Og hakkespetten kan igjen hakke hulrom til andre små kryp i de gamle, store løvtrærne. Familien min er så heldig å ha hytte i rett ved den vernede Trillemarka, og der vokser det nå frem en Kittelsensk eventyrverden, som blir mer og mer frodig for hvert år. Jeg misunner nesten barna mine, som rekker å få oppleve at skogen blir gammel, uten at mennesker har vært og forstyrret aldringsprosessen.

Vern er god helse for natur

God helse for natur er at den er sammenhengende over større områder. Flekkvise grøntarealer er ikke nok. Det beste vi kan gjøre er å sikre store deler av intakt natur. Hvis områdene man verner er for små, fratar man naturen evnen og muligheten til å tilpasse seg klimaendringene. Samtidig reduserer vi naturens evne til å dempe effektene av dem. En intakt natur har gitt mennesker livsgrunnlag på jorda i lang tid og stabilisert klimaet i lange perioder. Nå er vi ferd med å ødelegge denne evnen.

Mer vern gir gode effekter

Mer vern og bærekraftig skjøtsel gir mange gode effekter:

- det gir den beste bufferen mot klimaendringer.

- det gir høy livskvalitet fordi vernet skog er vakker skog. I gammelskog synger fuglene og blomstene blomstrer, og den norske eventyrverdenen lever videre.

Vi trenger akutt vern

Vi må akuttverne skog. Evalueringen av skogen i Norge viser at vi må verne fem prosent av den drivverdige skogen, men at det på lang sikt er behov for opp mot ti prosent. I dag er knappe to og en halv prosent vernet og regjeringen har ingen uttalte mål om hvor mye mer de vil verne. Finske forskere mener at vi må verne opp mot tjue prosent fordi vi allerede har utnyttet skogen i altfor stor grad. Mange av de artene som lever der nå vil aldri ha muligheten til å hente seg inn igjen og de vil være tapt for alltid.

Det er dessverre ikke kortvarig økonomisk gevinst i å verne skog, men tiden er inne for å tenke langsiktig når det gjelder å bevare den norske naturen. Hvis ikke kan det være for sent å redde mange av artene som vi både trenger og setter pris på. Den Kittelske gammelskog er en arv som er altfor dyrbar å miste.

Gunilla Holm Platou er kunstner og ansvarlig for kunstprosjektet «Rødlista» som finner sted 12.4-21.4 på Galleri Fineart, Tjuvholmen.