Gunilla Holm Platou: 2016

Instagram og Facebook

Du finner flest oppdateringer fra meg på Facebook eller Instagram: let etter Gunilla Holm Platou (Fb) eller gunillaholmplatou (Instagram).

Galleri Lille Martine med Gro Mukta Holter, desember 2016

Litt av hvert. Noe ferdig, noe påbegynt.

Nye trykk i nettbutikken og åpent atelier før jul

www.gunillaholmplatou.no

Åpent atelier blir:
torsdag 15.12 kl 15-19
fredag 16.12 kl 11-16
lørdag 17.12. kl 11-16

Galleberggata 29, Sande i Vestfold.

Jeg får mange spørsmål om hva som er åpningstidene mine. Jeg har ingen faste tider, så avtaler kan gjøres til meg på mail, tlf, Fb, Insta etc. Men jeg har bestemt meg for å holde åpent noen dager til før jul. Det er fremdeles bilder (og bøker etc laget av Eivind) her 😀

Jeg henter også nyinnrammede bilder hos rammemakeren denne uka. Åpent atelier blir:
fredag 25.11 kl 11-16, torsdag 15.12 kl 15-19, fredag 16.12 kl 11-16, samt lørdag 17.12 kl 11-16.

PS, bildet nederst til høyre er det siste eksemplaret jeg har av "Familielykke", et serigrafi jeg har vært utsolgt for i mange år, men som jeg fikk en retur på for litt siden.

Stemningsrapport og presse fra julemarkedet vårt, 10.-13.11.16.

Fra Drammens Tidene:

Sande Avis:

Papegøyer

Gunillas nettbutikk :)
Nye malerier og litografier er lagt inn i butikken. Hvis du vil komme og se i atelieret mitt (galleriet/showroom/studio, kjært barn har mange navn), så sende meg en mail på gunilla at gunilla.no, så avtaler vi en tid.

Utstilling

Gro Mukta Holter og jeg åpner utstilling i Galleri Osebro i Porsgrunn kl 13 i dag!

Det moderne (konvensjonelle) jordbruket tar livet av fuglene våre, og det er dessverre et argument som sjelden kommer fram når det debatteresom økologisk eller moderne jordbruk er best. Jeg skriver i Dagbladet idag.

http://www.dagbladet.no/kultur/fuglene-kan-reddes-med-okologisk-landbruk/62904079

Svar til en som lurte på hva man kunne gjøre:

Det er mange måter å snu utviklingen på. F.eks kan bønder la gårdsdammer og kantgress stå, de kan drive vekselsbruk, redusere bruken av giftstoffer (mange insekter har nå også blitt immune mot sprøytemidler), og bruke høstemetoder som ikke kjører over og dreper fugler og egg i redene. I noen land har også bøndene «lerkevinduer», som er små flekker av åker som ikke blir slått, slik at fuglene kan leve i fred der. Det er mye god informasjon hos den engelske ornitologiske forening: https://www.rspb.org.uk/forprofessionals/farming/whyfarming/whyfarming/explanation/index.aspx

De lister opp at de tre viktigste punktene for fugler som er knyttet til jordbruket er:

-a safe place to nest

-food in spring and summer for their growing chicks

-food and shelter over the winter.

I England og andre land i Europa er det mye mer fokus på hva bøndene kan gjøre enn det er her i Norge, men det er selvsagt også fordi det er et enda større problem der enn hos oss, siden vi ikke driver landbruk i like stor utstrekning.

Og, ikke minst: Vi kan jo begynne å spise opp maten vi produserer.

Fra EU sin hjemmeside: Around 88 million tonnes of food are wasted annually in the EU, with associated costs estimated at 143 billion euros.

Fra FN sin hjemmeside: Roughly one third of the food produced in the world for human consumption every year — approximately 1.3 billion tonnes — gets lost or wasted.

Hvis noen forsøpler der du hvor, hva skal du gjøre? Her er en manual for dem som vil si fra.

Takk til min medsammensvorne i rundballeplast-saken, Lene Fosso Gravningsbråten, som har sendt meg denne informasjonen. Lene er på krigsstien og vil ha vekk plast i naturen. Hun har også gått til kamp mot rundballeplast og sløve bønder som lar plasten ligge og slenge. (Mange kaller rundballeplast for høyballplast, men det er visst ikke helt korrekt). Lene sender mailer, skriver, ringer og kommer nok ikke til å gi seg med det første. For ei dame, jeg blir så inspirert.

Noen av de mange, mange bildene jeg får opp når jeg søker på «plastic waste» på Google.

I følge Felleskjøpet er en av årsakene til at det kommer så mye rundballeplast i naturen at man kjører på de løse endestykkene/halene når man samler baller. Videre er det et problem at de kan fryse fast på vinteren, og når bonden skal hente ballene hjem til fjøset vil disse halene være fastfryst og vanskelig å samle opp der og da. Felleskjøpet sier jobber tett med produsentene av plast om å finne løsninger som gir minimalt med haler på rundballene.

Så til saken. hvis du er lei av at noen forsøpler rundt deg kan du gjøre dette:

1. Kontakt kommunen.

Kommunens myndighet i forsøplingsaker er fastsatt i forurensningslovens § 37. Dersom kommunen får en henvendelse, muntlig eller skriftlig, der noen ber kommunen om å følge opp en forsøplingssak, kan ikke kommunen forholde seg passiv til henvendelsen. Kommunen er pliktig til å fatte en avgjørelse om hvordan de vil følge opp saken.

Kommunen har blant annet myndighet til å:

• pålegge den ansvarlige for forsøplingen fjerning eller opprydding av avfall og brukte gjenstander (i dette tilfellet den aktuelle bonden), jamfør forurensningsloven § 37 første og annet ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og lignende eller betale for opprydding.

• pålegge den ansvarlige å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning av avfall eller opprydding i avfall, jamfør forurensningsloven § 37 første ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og lignende eller betale for opprydding.

• pålegge fjerning eller andre tiltak for å hindre at lagring av brukte gjenstander medfører fare for forurensning, jamfør forurensningsloven § 7 fjerde ledd om plikten til å unngå forurensning.

• ilegge tvangsmulkt, for å gi den ansvarlige et økonomisk insentiv til å rydde opp innen fastsatt frist, jamfør forurensningsloven § 73 om tvangsmulkt.

• selv gjennomføre opprydding, og kreve refusjon av kostnadene fra den som har forårsaket avfallsproblemet.

Og ikke minst:

Dersom kommunen velger å ikke gi pålegg om opprydding er denne beslutningen å betrakte som et enkeltvedtak som kan påklages. Dette følger av forurensingsloven § 37 tredje ledd.

Regelverket om forsøpling og hvilke virkemidler kommunen har for å følge opp slike saker kan du til orientering lese om på miljøkommune.no: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Forurensing/Avfall/1Prosedyre-for-oppfolging-av-forsoplingssaker-og-ulovlig-lagring-av-brukte-gjenstander/.

Lykke til!

Hundebildene jeg har laget ligger på Flickr

Se hele hundeshowet

Jeg stiller ut i Artgate i Øvre Slottsgate i Oslo fra 20.8-10.9.16

Her vil du møte både kuene, hundene og fuglene mine.

Bildet over heter «Dalma» og er en 70x100 cm,

laget med akryl, tørrpastell og oljepastell

på Arches akvarellpapir, 600 gram.

Velkommen!

Artgate

En gladnyhet i rundballesaken! Bønder tar tak (men ikke alle, dessverre). Plastsaken skal nå opp i neste styremøte hos Norsk bonde- og småbrukarlag.

Jeg fikk nettopp en fantastisk hyggelig melding fra en bonde, som sitter i styret til Norsk bonde- og småbrukarlag. Han skriver dette:

Hei. Takk for ditt engasjement for å løfte fram problemene med rundballeplast. Jeg er bonde og styremedlem i Norsk bonde- og småbrukarlag. Har tenkt på dette forurensningsproblemet som foregår, og holdningene rundt det. Plastbitene er nesten overalt i bygda mi, og det virker som folk prøver å overse det. På toppen av det hele blir en god del plast brent eller gravd ned, til tross for returordninger.

Det er så bra at noen vil ta tak i problemet! Bonden vil helst ikke oppgi navnet sitt (til andre enn meg). Det er for mye bygdesladder, bygdemobb og bygdedyr. Selv om det gagner alle at vi rydder opp etter oss, er det dessverre mange som blir sinte når noen minner dem om dette.

Foto: Hallvard U. Smestad

I følge Felleskjøpet er en av årsakene at det kommer så mye rundballeplast i naturen at man kjører på de løse endestykkene/halene når man samler baller. Videre er det et problem at de kan fryse fast under vinteren, og når bonden skal hente ballene hjem til fjøset vil disse halene være fastfryst og vanskelig å samle opp der og da. Felleskjøpet sier de jobber tett med produsentene av plast om å finne løsninger som gir minimalt med haler på rundballene.

Foto: Norsk bonde- og småbrukarlag

Her kan du handle kunsten min hele døgnet.

Velkommen til nettbutikken min!

www.gunillaholmplatou.no

Rundballeplast-problemet

Løse biter fra rundballeplast havner i naturen og i fôret til dyrene. Nå går kunstner Gunilla Holm Platou til angrep på det hun mener er et problem som ingen snakker om.

anders.christensen@nationen.no

Hver sommer lager norske bønder mellom 5 og 6 millioner rundballer til dyrefôr, og til det trengs det mye rundballeplast.

Nå går kunstner Gunilla Holm Platou ut mot plasten som hun mener utgjør et miljøproblem. I et leserinnlegg publisert blant annet i Dagbladet og Drammens Tidende skriver hun at løse ender på rundballeplasten rives løs av vind og vær, noe som gjør at plasten havner på jorder og i naturen.

Tygger grass med plast

«Hvert år finner vi metervis med høyballplast her vi bor. De lange stykkene slites i mindre og mindre deler, til de ligger som et hvitt, prikkete lag over marken der dyra går gresser og ungene leker. Hestene og kuene på nabogårdene våre tygger grass som er fullt av små plastbiter.», skriver Platou.

Hun sier til Nationen at hun i hver høst, vinter og vår har samlet metervis med rundballeplast i området hvor hun bor i Sande i Vestfold.

– Hovedproblemet er at plasten ikke sitter ordentlig fast. Det gjør at den kommer ut i naturen hvor det tar lang tid for den å brytes ned, og i fôret til dyra, noe som utgjør en helserisiko for dem, sier Platou.

Må festes skikkelig

Hun presiserer at innlegget ikke er ment som noe angrep på bøndene. Hun sier også at hun har snakket med flere bønder som er klar over problemet med løs plast og som heller ikke vil ha plasten i naturen.

– Bøndene sier at det er stor forskjell på hvor godt lim det er på plasten man kjøper. Dermed varierer det hvor mye som slites løs.

– Hva mener du bøndene kan gjøre med dette?

– Det er jo først og fremst å feste plasten skikkelig, for eksempel med tau, lim eller tape. Jeg forstår at det er arbeidskrevende, men det er én måte å sikre at dette ikke kommer ut i naturen.

Nedbrytbar plast

Platou mener likevel det viktigste er å utvikle løsninger som ikke er miljøskadelige.

– Noen doktorgradsstipendiater i England jobber med å utvikle en plast som brytes ned lett og som kan spises av dyrene. De fikk ideen da kua til faren til en av stipendiatene døde etter å ha spist rundballeplast. Den kommer på markedet om noen år, og jeg håper at den eller lignende produkter blir tatt inn av Felleskjøpet når det er på markedet.

– Med nedbrytbar plast vil forhåpentligvis også miljøavgiften som bøndene betaler i dag også falle bort, sier Platou.

– Svært negativt å kaste plast ute

– Det er ikke vanskelig å være enig i intensjonen om at plast ikke hører hjemme i naturen. Det er på alle måter svært negativt å kaste plast ute. Men bildet er nok mer nyansert enn det Platou beskriver, sier Jan Håvard Kingsrød, produktsjef for konservering i Felleskjøpet.

Han sier at årsaken til at rundballeplasten rives løs først og fremst er at løse ender havner under hjulene på traktorene under transporten av rundballene.

– Løsningen er at bøndene tar seg en liten fem-minutter og plukker opp bitene man kjører av. I tillegg er det viktig å stable rundballene med en gang, og ikke la dem ligge ute på jordene. Om de blir liggende på jordene lenge før transport blir heftingen dårligere, sier Kingsrød.

At rundballeplasten kjøres over flere ganger er også den fremste årsaken til at plasten rives i mindre biter som kan havne i fôret til dyrene.

– Det er ikke giftig for dyra å spise rundballeplast, men om de får i seg for mye kan det føre til forstoppelse og nedsatt kapasitet til å spise fôr. Det er negativt på alle måter. Jeg har hørt om tilfeller hvor det har blitt slaktet kuer som hadde flere kilo rundballeplast i magen, sier Kingsrød.

Skeptisk til nedbrytbar plast

Han sier at det tar meget lang tid for rundballeplast å brytes ned i naturen. Foreløpig har det likevel ikke kommet gode nok alternativer for nedbrytbar plast.

– Hvis det kommer et slikt produkt på markedet som kan brukes og som det er etterspørsel etter er vi selvfølgelig interessert i det.

– Problemet slik det er nå er at bioplast gjerne begynner nedbrytingen med en gang. Gresset inne i rundballene skal gjerne lagres i mellom ett og to år, og av og til lenger. Da er utfordringen å få plasten til ikke å brytes ned før fôret er brukt opp. Jeg vet at det har blitt forsket på dette, men jeg er usikker på om plast vil skjønne at den skal begynne nedbrytelsesprosessen etter to år, sier Kingsrød.

Han sier at et annet problem med bioplast er at den ikke kan gjenvinnes, noe som gjør at den ikke kan samles inn sammen med annen plast.

– Uansett er det ingen god grunn til at rundballeplast skal dumpes ute eller brennes. Det finnes mange gode returordninger for plast, som bonden allerede har bidratt til å finansiere gjennom å betale et miljøvederlag på 1,35 kroner per kilo plast, avslutter Kingsrød.

Etter å ha lest denne saken i Nationen sendte jeg svar til produktsjefen i Felleskjøpet:

Jeg ser du nevner at problemet med bioplast er at den starter nedbrytingen med en gang, og at det er vanskelig å få denne til å “skjønne” at nedbrytingen skal starte etter to år. Produktet som bl.a. er under utvikling i Canada, Yay bale, tar høyde for dette. Dette er det de selv uttaler:

Yay bale is a degradable bale wrap that, when broken down, can be used as a fertilizer or cattle feed. The wrap is made of sugars and starches, but doesn’t dissolve in water. It is only degradable in amylase, an enzyme normally found in saliva that can be synthesized and helps with digestion of sugar and starches:

http://ottawa.ctvnews.ca/high-school-students-invent-a-bio-friendly-hay-bale-wrap-1.2896558

Fra England. BioNet biopolymer vant førsteplassen i 2016 Venture Catalyst Challenge:

http://www3.imperial.ac.uk/newsandeventspggrp/imperialcollege/newssummary/news_28-4-2016-15-25-58

Fra New Zealand:

http://www.fwi.co.uk/livestock/edible-bale-wrap-developed-to-reduce-livestock-farm-waste.htm

http://www.jamesdysonaward.org/en-GB/projects/sustainable-agriculture/

Svar fra Felleskjøpet den 09.08.16:

Som den største forhandleren av rundballeplast i Norge ser Felleskjøpet det som naturlig også å kunne bidra for å redusere problemer plasten påfører. Som jeg nevnte til Nationen er en av årsakene til plaststrimler at man kjører på disse halene når man samler baller. Videre er det et problem at de kan fryse fast under vinteren og når bonden skal hente ballene hjem til fjøset vil disse halen være fastfryst og vanskelig å samle opp der og da. Vi jobber derfor tett med produsentene av plast om å finne løsninger som gir minimalt med haler på rundballene. Dette er i alles interesse. Lokale forhold under høsting av graset har også betydning for lengden på halen. F.eks. vil veldig tørt materiale som høy gi mer støv som legger seg mellom lagene og dermed limer det dårligere. Pakkemaskinen må også være korrekt innstilt slik at den ikke overstrekker plasten når den klippes for dermed å unngå at plasten ikke vil dra seg tilbake og klistre seg inntil ballen.

Når det gjelder bionedbrytbar plaster er vi kjent med det. En av våre leverandører har vært noe involvert i et av disse prosjektene du nevner under. Skulle det komme en tilfredsstillende løsning vil vi derfor selvfølgelig se på dette. Vi har mange henvendelser fra bønder om det finnes et slik produkt, nettopp da de ser fordelene ved å kunne fôre opp plasten. Dette vil spare mange for mye arbeid, samtidig som «problemet» blir spist opp.

Plast i naturen vil vel imidlertid ikke reduseres med en Yay bale all den tid det må inn i drøvtyggeren for at nedbrytinga skal starte. Sett fra et miljøperspektiv er det imidlertid en noe større skepsis til bionedbrytbar plast. Jeg vil anta (uten at jeg kjenner tallene konkret) at før en bionedbrytbar plast har kommet hjem til våre kunder har det gått med like mye ressurser som ved bruk av ordinær rundballeplast. For en bionedbrytbar plast stopper livssyklusen da her. En gjenvinningsbar plast kan imidlertid brukes 7-8 ganger før den går til forbrenning og avgir da samme mengde energi som den hadde innledningsvis. Et typisk kretsløp kan være industristrekkfilm ett par ganger før det blir det laget handleposer som igjen brukes som søppelposer og som da ender opp i et forbrenningsanlegg som har rensing av gassene. Dette er derfor en meget effektiv og ressursvennlig måte å bruke plast på.

Norge og Sverige er de landene i verden med høyest resirkulering av rundballeplast. Det er fortsatt mer å gå på her, men det går i riktig retning vært år. Samtidig er det også slik at om det kommer fraksjoner av nedbrytbar plast inn blant resirkulerbar plast vil hele partiet måtte gå til forbrenning og dermed sløsing med ressurser. Det som kan gi miljøgevinster lokalt kan imidlertid ha negative konsekvenser globalt. For å redusere den totalt miljøbelastningen jobbes det med å produsert plast på fornybare råvarer. Felleskjøpet er, så vidt vi vet, de enste i verden som har lansert rundballeplast produsert på ikke-fossile råvarer. I dag kommer disse råvarene fra sukkerrør, men på sikt er det et håp om at lokalt skogsavfall kan brukes. Borregaard i Sarpsborg har i dag teknologi som gjør det mulig å fremstille plast fra norsk gran. Enn så lenge er dette en for kostbar metode, men her går utviklingen fremover.

Plast produsert på fornybare råvarer vil ha de samme egenskapen som plast produsert på olje og gass. Denne kan derfor gjenvinnes å brukes mange ganger. For en redusert miljøbelastning er første skritt å øke innsamlingen av rundballeplast ved å legge enda bedre til rette for innsamlingen. Dette er svært mange av våre kunder opptatt av. Felleskjøpet jobber sammen med Grønt Punkt for å gjøre dette best mulig. Utfordringen er imidlertid størst i mere periferer områder. Som eks kan nevnes at i Øst-Finnmark er det nesten 50 mil til nærmeste mottak som tar imot landbruksplast. Dette frustrerer mange kunder i området.

Når det gjelder plaststrimlene du beskriver så vil nok problemet fortsatt være der, så løsningen blir nok å oppfordre og samtidig sette fokus, noe ditt innlegg allerede har gjort. Videre må flere land få etablert returordninger. I Europa er det flere land som er på vei til å ta etter det vi har i Norge/Sverige for å gjenvinne i større grad. En utvikling mot mer bruk av ikke-fossile råvarer som kan gjenvinnes vil redusere karbon avtrykket ytterligere. Imidlertid må produksjonskapasiteten betydelig opp før det blir et volum av betydning.

Engasjementet ditt har satt fokus på et viktig område og det er ikke vanskelig å være enig i at plast i naturen er både et visuelt miljøproblem og sløsing med ressurser. Vi er absolutt opptatt av å finne de beste løsningene både for våre kunder, men også for vårt felles miljø. Selv om det kan se ut som om vi ser noen ulike veier tror jeg målet vårt er ganske sammenfallende.

Høyballplast på ville veier er miljøproblemet ingen snakker om.

Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt med oss fra turer i nærområdet.

Felleskjøpet har i år solgt rosa høyballplast til inntekt for Kreftforeningen. Det er et godt tiltak og mediadekningen har vært stor. Men et enormt miljøproblem følger i kjølvannet av alle høyballer, både hvite og rosa, som i disse dager rulles ut på jordene. Plasten sitter nemlig ikke godt nok fast. Endene ligger henger ofte og slenger rundt foten til hver ball. Og når vind og vær tar tak og løsner bit for bit, ender store mengder ikke-nedbrytbar plast i naturen vår.

Et teppe av høyballplast dekker marken

Hvert år finner min familie og jeg metervis med høyballplast i elva, på bakken og i trærne her vi bor. Denne plasten rives etterhvert som tiden går i mindre og mindre biter, til den ligger som et hvitt, prikkete lag over marken der dyra går og gresser, ungene leker og vekster skal gro. Hestene i hesteenga på nabogården tygger grass som er fullt av ørsmå plastpartikler fra høyballplast. Det samme gjelder kuene som gresser på jordene her. Det er vondt å være vitne til, og barna er fortvilet over at dette kan skje og at vi lar det skje. Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt med oss fra turer i nærområdet vårt. Men hvor er mediasakene om dette enorme problemet? Hvor bevisst er Norges bønder når det gjelder sikring av høyballplasten?

Giftige gasser og lang nedbrytningstid

Hver høyball er surret 8-10 ganger med plast, og i mange land blir denne plasten brent lokalt, gravd ned eller lagt i restavfallet etter bruk. Brenning av plasten skaper giftige gasser, som er skadelige for alle levende organismer, og det tar nærmere 500 år før nedgravd plast blir brutt ned. I Norge brennes rundt 20 prosent av plasten i følge Grontpunkt.no.

Bioplast som løsning

I år har tre doktorgradsstudenter i England laget en prototype på bioplast laget av plantefiber og stivelse som lett brytes ned og blir til finfin og naturlig gjødsel. Det nedbrutte produktet kan også brukes som f ôr til dyra. De regner med at de vil være på markedet om 3-5 år. Samtidig har studenter fra Ottawa utviklet "Yay-bale" som er laget på samme måte. Jeg klarer ikke la være å avslutte med et lite ordspill: det var på høy tid! Og et ønske helt til sist, fest de løse endene da, kjære bønder.