Det er ikke bare Justin Bieber som har dårlige dager på jobben. Popstjernelivet er slitsomt. (Dette er faktisk ikke et ironisk innlegg).

I forrige århundre var jeg programleder på TV2. Der besto en stor del av jobben min av å intervjue popstjerner rundt om i verden. De blir ofte stilt usedvanlige dårlige spørsmål på sine promoturnéer. Jeg prøvde selv å gjøre mitt beste, men må beklage til alle som ble utsatt for dumme eller dårlig forberedte spørsmål på et noen ganger stotrende engelsk. Jeg klarte bl.a. å fornærme Cher, sjokkere Gwen Stefani, irritere All Saints, og få Pål Waaktaar oppgitt. Men andre ganger var det popstjerna som var utrolig sliten og lei. De hadde kanskje gjort 10 intervjuer før den dagen, og 100 intervjuer uka før. De ante ikke hvilket land de var i. De var døgnville. De pratet om et album de hadde laget for flere år siden, og var skikkelig lei av. De var langt unna venner og familie og ofte veldig ensomme. Management og promofolk dytta og dro i dem og timeplanen var et helvete. En popstjerne jeg snakka med opplevde at han ble nekta å gå på do i Japan, for det sto ikke i dagsplanen. Dette er ikke en forsvarstale for uproffe artister som sårer og skuffer fans, men kun tanker jeg har gjort meg etter gårsdagens popstjernebesøk her i Norge. Mennesker trenger pauser og hvile. At de tjener millioner i andre enden hjelper ikke alltid på humøret. Jeg er en tilhenger av nok (mye) hvile og søvn, det hjelper veldig på humøret. Her er noen av dem jeg møtte som ikke hadde fått nok avkobling den siste tiden. 
Lenny Kravitz. Han var dopa og sur og sint. Et veldig slitsom intervju. Per Sundnes intervjuet også stjerna, og etter at vi var ferdige sa han: Please, si at det ikke gikk bra for deg heller!
Nick Cave. Sur og introvert. Lånte sminken min før opptak. Forsvant i et kvarter for å legge make up.
Lauryn Hill. Blid men sliten. Nybakt mor med mann og barn på gangen.
Michael Stipe i REM. Sur, sliten og introvert. Hadde akkurat hivd ut min (ufine) kollega fra et annet program på TV2. Jeg kunne hilse fra Maxi Jazz fra Faithless, som jeg kjente litt på den tida, så det tinte ham opp.
Dette intervjuet med The Cardigans gikk kjempebra, men de to første ikke så bra. Vi var vel litt uerfarne både Nina og jeg i begynnelsen.
Cher. Kun proff og høflig når kamera gikk. Hadde egen lysmann som satte flatt og hvitt lys rett på. Triks for å se pen og rynkefri ut. Jeg klarte i tillegg å uttrykke meg litt klønete underveis i intervjuet slik at hun ble fornærma.
Damon Albarn. Hyggelig nok han, men dopa og trøtt.

Kåpe- og kjolerapport fra studioet, iblandet svensk og dansk konfeksjonshistorie.

Det er ikke så ofte det er mote på denne bloggen, men kåpa til min mor fortjener en plass. Den er like gammel som meg og ble kjøpt i Drammen. Det er hel ull og dansk design, det står Sysser Ginsborg DERES Dansk design på merket inni kåpen (kronologen til hennes kleskonge-far ses her. Kronologer er litt annen lesing i Danmark enn i Norge, må jeg si). Tilbake til kåpa, som visstnok var «sinnsykt dyr» ifølge min mor, det var jo ikke allverden med penger de hadde. Men den har fått kjørt seg i mange år, så det var verdt det, mamma! Den blå ullkjolen jeg har på meg kostet 70 kr på Fretex og er fra svenske Hettemarks. De lagde klær av vanvittig bra kvalitet, det er synd de ikke produserer dette i Sverige lenger. Men hvis du finner et gammelt Hettemarks-plagg, er det bare å hive seg over det, evt. ringe meg, så kommer jeg ilende. Syfabrikken i Uppsala med 70 sydamer ble lagt ned i 1970, men selve merket finnes fremdeles.

Resten av bildene er fra atelieret vårt (som også fungerer som mitt galleriutsalg til de som ønsker å kjøpe direkte fra meg). Dette er faktisk en ryddig variant av studioet siden vi fikk besøk av Naturvernforbundet i går. De gjør en sak om gjenbruk og resirkulering til magasinet sitt Natur og Miljø. Saken kommer i desemberutgaven og Eivind og jeg klarte å komme med ganske mange tips til både innpakning, gaver, merkelapper og interiør, skulle det vise seg. Vi hadde en herlig start på dagen på Lindum gjenvinningsstasjon, der vi fant masse fint på gjenbruksområdet. Det ble bøker, møbler, kopper og kar og noen nye småvesker.



Svensk kjole fra 60-tallet. «Hettemarks, ...det märks!», sto det inni plaggene deres. 




Kjolen over er ikke gjenbruk. Det er en gave fra mine gode venninner Desirée og Vibeke. Vibeke driver Cara i Drammen og har altfor mye fint i butikken sin. Ikke gå inn, du finner helt sikkert noe du liker! Jeg pleier ikke ha denne dyre og fine kjolen her i atelieret, men akkurat nå skal jeg lage noe Halloweenaktig som skal være et tilbehør. Det kommer muligens bilde av det ferdige resultatet etterhvert.

På bildet under ser dere noe av det jeg har innrammet, klart til salg og utsendelse til div. galleri og utstillinger. Det store bybildet er et av bildene jeg har valgt å beholde selv. Jeg synes stort sett det er bare gøy og inspirerende å selge bilder jeg har laget, men akkurat dette må få bli her hos meg.






Kunst for regnskogen

Jeg har bidratt med to bilder til dette lappeteppet av bilder fra mange forskjellige kunstnere. Det ble så flott! Sjekk ut Facebook @kunstforregnskogen @Tv-aksjonen